Pessimisten

Dette stiller jeg inn hver morgen. Og jeg hater det!

Jeg skulle gitt mye for å ha sluppet å sitte i kø til jobb, og dermed kunne ha sovet litt lenger.

Jeg skylder alle mine problemer på den helsikkens rushtrafikken. Tusen takk til de fremsynte politikerne, som bygger veier for fremtiden! Idioti på høyt plan!

Se hvem jeg traff!

Jeg skulle gjerne tatt med meg barna, på maihaugen, en fin sommerdag. Tror nok det må settes på “listen”.

En sånn skål vil jeg og ha. Gjerne ferdig fylt opp og.

Se så fint

Det er snø her! Det har vi ikke hjemme. Å gjett hva jeg så. En sånn rar ting de bruker her oppe. Det var to stålmajer med en stol oppå, også håndtak på stolen! Denne sto det en person på og fartet bortover på. Noen hadde sågar en person sittende på stolen foran. Kan tro jeg var fascinert!

Så kom jeg på, mormor har jo fortalt om denne tingen.

Jeg bare tuller, jeg vet det er en spark altså. Men jeg har aldri prøvd en spark før.

Utenfor døren her, så er det et par ansatte som parkerer sparken sin, mens de er på jobb. Og jeg har SÅÅÅÅ lyst til å tyvlåne en av de, og bare sette utfor.

Men siden jeg er så snill pike, så tør jeg ikke!

Om noen bor i Lillehammer, og vil ta meg med på en tur med spark denne uken, så hyl ut! Jeg er med:)

Nå er jeg her! På mestringskurs!

Jeg var kjempenervøs før jeg kom hit, men helt uten grunn. Jeg var jo litt redd for at jeg ikke skulle komme overens med de andre som deltar, og selv om mange. Ikke er i min aldersklasse, så går det helt fint. De er koselige hele gjengen.

Nå ankom vi i går, så vi nærmer oss slutten på den første dagen. Og den har vært stappet full av samtaler, bassengtrening (o heilage ku, kor deilig det var, å la fettet gjynge i 34 grader celsius) legetime, og litt mat.

Sykehusmat. Syke hus mat! Jeg forventer at minst et kilo fett blir lagt igjen her på Lillehammer etter denne dietten.

Som den gode studinen jeg er (sett inn latter her) sniker jeg meg til en times lesing, i sykehussengen (som kan beveges, vi har testet hvor høyt den går og) før neste post på programmet.

Så konklusjonen til nå er: jeg nyter min husmorsferie:)

Jeg tenkte jeg skulle begynne tidlig i år, med å informere om hva jeg ønsker meg.

Det første, er ny veske

Denne her har jeg siklet på en stund.

Nytt år, nye muligheter!

Nyttårsforsetter bryr jeg meg ikke så mye om, men satser på at det blir fest og morro, og mye latter i året som kommer.

Endelig fikk jeg innkallelsen. Jeg skal på mestringskurs på Lillehammer, i januar.

Med tanke på at jeg nå er så “frisk” som jeg noen gang kommer til å bli, så er det en smule rart å dra på dette. Men det gjelder å være litt føre var, og bare være realistisk, og innse at jeg nok kommer til å bli dårlig igjen, en gang eller flere, i løpet av livet, og da håper jeg informasjonen og erfaringene jeg får fra dette kurset kan være hjelpsomme å ha.

Og forhåpentligvis er de andre deltakerne i ca samme livssituasjon som meg, da det kan bli litt trasig om det bare er folk som er mye eldre, og har helt andre problemstillinger enn meg.

Men dette blir spennende, og jeg gleder meg. Også håper jeg at jeg ikke blir skuffet.

Noen som har erfaringer fra slikt kurs?

Drømmejobben ja hva er det?

Det er noe funderer litt på innimellom. For jeg må jo innrømme at jeg er littmisunnelig på de som har funnet sin plass. De som våkner opp hver dag, og gleder seg til å gå på jobb, og som virkelig brenner for det de gjør.

For all del, jeg skal ikke klage på jobben jeg har. Den er kjekk, ok betalt, og jeg trives. Men jeg kan ikke se for meg at jeg skal gjøre dette i 30+ år til.

Problemet mitt er å finne ut hva det egentlig er jeg vil gjøre.

Jeg har jo en ønskeliste, med kriterier som jobben bør inneholde. Jeg vil ha en jobb som er fleksibel, og med mer penger. Hvilken småbarnsforelder i etableringsfasen ønsker ikke det. Jeg synes det er givende å jobbe med mennesker. Jeg er kanon god på kundebhandling. Jeg liker å løse andres problemer. Er god på å mase på andre for å få ting fikset. Men kan ikke fordra begrensninger. Når jeg ser lette løsninger, så vil jeg gjerne gå den veien, selv om reglene fastsetter en annen vei. Jeg liker å jobbe mye, så late arbeidsdager er heller ikke min greie.

Nei, det skal ikke være lett!

Jeg har, i en alder av 30år, blitt student igjen. I tillegg til å være mamma for to (tre innkludert mannfolket) og heltidsansatt. Smart! (kan diskuteres)

Etter x antall år som gravid/sykmeldt og i mammaforeldrepermisjon, har jeg jo kastet bort noen timer på babyforum. Og en ting kan man si om å henge på slike forum, er du et normalt oppegående menneske, som jeg liker å tro at jeg er, så vil du føle at du er utrolig smart. For noen av kvinnemenneskene som lar sine intellektuelle tanker spres på intervebben der, er for å si det mildt, ikke blandt de som sto først i køen da vettet ble delt ut. Men men, underholdende er det jo, en stund.

Men etter at jeg beveget meg vekk fra den arenaen der, og oppdaget tvitter blandt annet, så må jeg si at jeg plutselig føler meg ekstremt dum. Av og til så dum, at jeg lurer på hvordan jeg skal klare å oppdra barna mine til å bli fornuftige og velreflekterte små mennesker. Får håpe skolevesenet overgår sitt rykte.

Men ja, jeg har jo blitt student! Med det håp om at nå skal jeg og bli smart. Første eksamen er unnagjort, og jeg venter i spenning på om jeg i det hele tatt sto. Så kan jeg heller se, når det resultatet foreligger, om jeg kanskje kan tørre å tro at jeg i det minste er litt smartere enn noen av nepene på internett.

Enn så lenge kan jeg leve i håpet

(og nei, jeg er ikke en av de irriterende jentene, ja for det er alltid jenter, som sier en prøve/eksamen gikk dårlig, så får de en A!)